Nevrologiske forstyrrelser ses hyppigere hos barn født prematurt enn hos barn født til termin. Flere studier har vist at premature ofte har nedsatt konsentrasjonsevne, vansker med eksekutive funksjoner og dårlig arbeidsminne. Disse funksjonene er essensielle for læring, planlegging og problemløsning. Videre vil de påvirke hvordan barnet mestrer skolegangen og fungerer sosialt. Svikt i disse funksjonene kan derfor få store konsekvenser også i voksen alder og i arbeidslivet.
Dette er historien om barnet som ikke husket hva som skulle gjøres, hvilken kode det var til porten, eller hvordan historien begynte når han hadde kommet til slutten. Nedsatt arbeidsminne har stor påvirkning på barns hverdag. Torleif Hugdahl coacher barn med Cogmed Arbeidsminnetrening og mener at styrken med programmet er at man kan forbedre seg, uansett hva utgangspunktet er.
Hjernen forandres gjennom hele livet. Den lærer seg, utvikles, vokser og fornyes. Det siste tiåret har forskningen om hjernens muligheter til positiv forandring, innlæring og utvikling også i voksen alder, revolusjonert vårt syn på hva som er mulig. Tidligere handlet all trening, etter å ha konstatert et nedsatt arbeidsminne, om å finne strategier, å kompensere for det som ikke fungerer like enkelt som for andre. Gjennombruddet kom med et databasert treningsprogram som hadde som mål å trene opp arbeidsminnet: Robomemo. På Karolinska Instituttet i Solna så man tydelige forbedringer i arbeidsminnets kapasitet etter trening, og treningsprogrammet ble lansert internasjonalt. 10 år senere heter treningsprogrammet Cogmed arbeidsminnetrening og brukes over hele verden med mål å trene arbeidsminnekapasiteten til både barn og voksne.
Torleif Hugdahl er stolt førskolelærer i grunnen og jobber nå som coach i arbeidsminnetrening for barn som er henvist fra spesialisthelsetjenesten i hele Sør-Trøndelag. - Mange barn får bedre konsentrasjon og jobber fortere etter treningen, sier Hugdahl. Det er vanskelig å måle øvrige effekter, men de lærer seg å ta pauser, å lede og kontrollere sitt eget arbeid på egenhånd, og i det hele tatt å gjøre lekser. De lærer seg att de faktisk klarer noe, like mye som de lærer seg strategier som for eksempel å ha musikk i ørene når de skal konsentrere seg. Å trene opp arbeidsminnet er ikke gjort i en håndvending. Å gjennomføre et program som tar mellom seks og åtte uker, er krevende trening – både for barn og foreldre. – Skal du trene må du være på, sier Torleif Hugdahl. Egen motivasjon er viktig, for det er tøff trening. Vanligvis når du spiller dataspill så er du vant til å klare mer og mer, her gjør du plutselig ikke det. Ett av de store poengene med å trene på en datamaskin er at treningen hele tiden utfordrer deg på et nivå som er tilpasset akkurat deg. Når du klarer en øvelse får du en litt vanskeligere utfordring neste gang, når du ikke klarer et nivå får du trene mer på det nivået til det sitter. – Det er et slit for den som trener, sier Hugdal. Derfor er coachens rolle veldig viktig. Jeg vil nok si at min viktigste oppgave som coach er å motivere. Finne belønninger som akkurat dette barnet liker, og å vise til fremskritt med hjelp av statistikk for at man skal orke fortsette. Om belønningen for en arbeidsøkt er et stort fat med gulerotkake, ja, da får det være det da. Man må gå med på å belønne barna når de har anstrengt seg. Torleif Hugdahl har trent barn med Cogmed Arbeidsminnetrening i seks år, og synes at han har lært seg mye om hva som fungerer og ikke fungerer under årene. – Jeg jobber med barnet, for barnet. Ikke for mor, ikke for læreren, ikke for far. For barnet. Så langt det går så reiser jeg alltid hjem til barnet og coacher der. Vi går igjennom hva arbeidsminnet er, hvordan treningen foregår, prøver øvelsene sammen og går igjennom hvilke belønninger barnet skal få og hvordan det ska fungere. Barnet sliter med konsentrasjonen, så vi jobber ikke mer enn 30-35 minutter. Etterpå er det en av foreldrene som har ansvaret for at den daglige treningen blir av og at det virker så bra som mulig. – Er det en vifte som forstyrrer så skal foreldrene stenge av den, behøver barnet et glass vann så skal foreldrene ordne det. Under treningen behøver barnet optimale forutsetninger for å få ut så mye som mulig av treningen, forteller Hugdahl. Under tiden som treningen pågår møter Hugdahl barnet hver uke og går igjennom statistikk og resultater med barnet. – Vi ser på hva som skjer, hvor mye de klarer nå sammenlignet med når de begynte, slik at de kan se at det går framover. Men det går opp og ned i livet, det må vi akseptere. Et av de beste øyeblikkene som coach, mener Torleif Hugdahl er når barna selv merker att de har gjort framskritt. – Når et barn kommer og sier, ”Nå kan jeg huske syv tall etter hverandre, for noen uker siden husket jeg bare fire”, det er fint det, sier Hugdahl og smiler med hele ansiktet.
Tekst: Jenny Rickardson, Psykologifabriken Video: David Brohede
Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status (RBANS) er utviklet for å indentifisere og kartlegge nevrokognitive funksjonsforstyrrelser. I løpet av 20 til 30 minutter får man et bilde av pasientens fungering når det gjelder oppmerksomhet, verbale og visuospatiale evner samt umiddelbar og utsatt hukommelse.
RBANS brukes i en rekke situasjoner hvor man trenger en rask vurdering av nevrokognitive funksjoner, og er mye brukt i forskning, blant annet hos personer med psykose eller hjerneskader. Forskning har vist at testen kan brukes innen en rekke områder, for eksempel ved diagnostisering av demens, psykoser, schizofreni, traumatisk hjerneskade og andre sykdommer i sentralnervesystemet. Et nytt mål for bevisst underprestering (malingering) øker også testresultatenes gyldighet.
I tillegg til å fungere som en rask og effektiv screeningtest, kan RBANS benyttes for å følge utviklingen av progressive sykdommer og effekten av rehabilitering, noe som forenkler planleggingen av videre behandling. Testen har også to parallelle versjoner, noe som bidrar til et mer gyldig resultat ved gjentatte testinger.
Deltestene som inngår i RBANS er klassiske nevrokognitive oppgaver, som kopiering av komplekse figurer, benevningsoppgaver, spatiale- og hukommelesoppgaver. Utviklingen foregikk parallelt i Norge, Sverige og Danmark mellom 2011 og 2012, og RBANS er en av få nevropsykologiske tester som har skandinaviske normer.
Å kommunisere er nødvendig for alle hverdagsaktiviteter vi gjør, og har en avgjørende betydelse for framgang i skolen. Viktige kunnskaper og evner når det kommer til muntlig (og skriftlig) språk er blant annet ordmobilisering, språkforståelse, forståelse for språkets gramatiske syntaktiske struktur i tillegg til språklig produksjon. For raskere å kunne identifisere barn med språkforstyrrelser har vi utviklet en diagnostiskt test med navn CELF-4.
Det er den første språktesten i sitt slag og tillbyr en fleksibel og allsidig vurderingsprosess for å identifisere, vurdere og følge opp språklige vansker hos barn i alderen 5:0–12:11 år. CELF-4 er en omfattende test som inneholder tretten forskjellige deltester for å vurdere et barns ferdigheter eller vansker med blant annet forståelse av instruksjoner, betydningen av ord, ordforråd (semantikk), setningsstruktur (syntaks) og gjenkalling og repetisjon av muntlige formuleringer (hukommelse). Samlet sett gjør CELF-4 det mulig å foreta en fleksibel og bred språkvurdering, samt å anbefale tiltak på bakgrunn av testresultatene.
